Sted

Breiesleiren

Beskrivelse

Den første gruppen som kom hit kom fra Bjørkum på Golsfjellet. Det var 7 personer, som mer eller mindre hadde vært på flukt i mange måneder.
1.Magne Hådem
2.Knut Solhaug
3.Asbjørn Rød “Fredrik”
4.Norvald Torshaug
5.Odd Hodne
6.Martin Dokken Leira rømt fra AT - DOkka
7.Reidar Ivem (fra Oslo) rømt fra AT – Dokka


De er på hytta 2 uker frem til i slutten av august.
De 7 dro med drosjesjåfør Viken fra Fagernes sin REO med knottgenerator.

De blir kjørt til Tobakko ? og losser lasten, går innover skogen, forbi Bergatjern, og til Bergatoppen. Her etableres Breiesleiren, i børste omgang med å lage seg ei boso under dei største trea. Der legg dei seg til for natta, kvelden 4 september.
Det foretelles at de da er 11 personer, så det er nok kommet til ca 4 fra Etnedal.
Kolbjørn er tømrer
Anders blir kokk.
En russer kallt Jacob kommer opp fra Etnedal.
4 russere, Ivan, Georg, Nikolai og Andrè kommer fra Etnedal. Alle er rundt 20 år gamle.
29 september er det 15 personer her. og de har fått telt å overnatte i (16 mannstelt) og har startet bygging av hytte nr 1, under berget med 3 vegger og berget som nr 4.
Julaften er det 30 minutters vakter og god mat. Over skogen lyder sangen av norske juledanger og russiske flerstemte melodier.

Fortellingene kommer fra "Skutt blir den som...." av Ola Terje Hådem.

Breiesleiren på Tonsåsen, der Heimefronten hadde ein leir under andre verdskrig. Hyttene vart bygd for å huse motstandsfolk vinteren 1944-45. På det meste budde det heile 25 personar her, mellom anna åtte russiske krigsfangar som lærte seg å gå på ski slik at dei kunne flykte over grensa til Sverige.
Det er om lag 2 km å gå frå Samelstad til Breiesleiren.
Fra Valdresmusea.

Hovedkvarter for Milorg

Odd Hodne, Norvald Torshaug og Knut Månum unnslipper i juni 1944 den tyske storrazziaen «Almenrach» i Etnedal. Etter et lite mellomspill i Hallingdal bygger de opp igjen motstandsbevegelsen med støtte fra andre Milorg medlemmer.
Like ved på Osseter, hadde tyskerne bygget en lyttestasjon og skiløypa deres gikk rett forbi leiren.

Utover senhøsten 1944 kommer det flere og flere våpenføre menn til leiren som har rømt fra arbeidstjeneste, fangenskap og undertrykkelse. Dagsprogrammet i leiren besto av våpeninstruksjon, fysisk trening og vakttjeneste.

Det ble et helt spesielt samhold mellom «gutta på skauen» – vennskap som har vart lenge etter at leiren ble oppløst av sikkerhetshensyn 19.januar 1945.

Breiesleiren har blitt et minnesmerke for frihetskampen under annen verdenskrig.

Tekst : Stig Solbrekken

Breiesleiren vart lagt på ein knaus ved Bergatjednet i Breiesskogen. Plasseringa var i tråd med ynskjer frå Forsvarets Overkommando i England, som ville ha orienteringar om lytte- og radarstasjonen som tyskarane var i ferd med å byggje på Ossetra. Kolbjørn Småladen leia oppbygginga av leiren. Tre veggar vart lafta inntil ein fjellvegg, og inne vart det mura opp ein gråsteinspeis. Tømmeret hogg
karane sjølve, samstundes som dei måtte halde vakt. Det dei elles trong av materialar, til dømes til taket, vart frakta frå gardssaga på Breie. Byggverket hang saman med eit 16-mannstelt med plankegolv og vidare ei papp- og barhytte som fungerte som kjøken. To hytter til vart sett opp i nærleiken (nr. 2 og 3 på kartet nedanfor). Hytte 2 vart brukt som skogs- jakt- og fiskehytte i fleire år etter krigen. Bølgeblekktaket som vart lagt på av grunneigar Arne Breien i slutten av 1940-åra sørga for at ho har vorte bevart, og at det i samband med restaureringa i 1993- 1994 berre var naudsynt å byte dei nedste stokkane. Hytta hadde omn og ti sengeplassar. Av hytte 3 er det berre ruinar att. På det meste var det 25 mann som oppheldt seg i Breiesleiren, dei fleste lokale motstandsfolk. Ei tid var det åtte russiske krigsfangar i leiren, som hadde rømt frå arbeidsleirar i Sauda og Årdal. Det vart etablert faste stillingar rundt leiren. Dersom det vart angrep, visste alle kvar dei skulle stille opp.
Mannskapet i leiren var førebudd på angrep, og alt utstyr var heile tida ferdig pakka med klesskifte, matrasjonar og anna naudsynt utstyr. Våpen var det dårleg med i leiren, men dei var i stand til å forsvare seg ved kortare trefningar. I løpet av januar 1945 vart leiren lagt ned. Stadig fleire hadde vorte kjent med kvar leiren var, og det
vart for risikabelt å bli verande. Med unnatak av ein som var sterkt skada, tok russarane seg over til Sverige saman med dei tre etnedølane Odd Hodne, Knut Månum og Kolbjørn Småladen.
Dei andre i Breiesleiren leiren fekk nye oppdrag andre stader i Valdres, mellom anna i motstandsarbeid i Vassfaret og Buvassfaret. Timasnsstølen i Vestringsbygda. Norvald, Martin og Reidar blir sendt hit etter Breiesleiren Kvannstølen på Aurdalsåsen. Anders (Goggen) Halvard, Ottar og Ole blir stasjonert her etter Breiesleiren.

Harald - Kåre -Sigurd og Magne blir sendt i veg til Buvassfaret, og skal møte på Saubekkkoia.

Hendelser som skjedde her

Galleri

Previous slideNext slide

Nyttige lenker