Sted

SLIPP ┬ plass N Storaustjern

Beskrivelse

Det var stjerneklart og Tint måneskinn dro Ragnar Piltingsrud fra Ådal, Tidemann Fekjær fra Hedalen og jeg tok skiene fatt fra hytta Ellingbu ved Aurdalsdammen, som vor et sentralt sted for Milorg under krigen, og opp den bratte stigningen pa Aurdalsfjordens østside.  Et kronglete og ulendt terreng som det var vanskelig å ta seg fram i. til tross for måneskinnet. Etter to og en halv times tur var vi framme ved vårt første mål. Fjellhytta i nærheten av slipplassen, Storaustjem. Hytta var iskald, men vi fyrte opp i ovnen og varmet oss litt før vi krøp til køys for å få noen timers søvn. Et par timer seinere kom resten av slippmannskapet. Tre mann. med slippsjefen  Skipper Olsen- i spissen.
Med snø på klærne kostet de seg ned på sengebrisken. som var dekket med fokksnø
og sovnet straks! Dette var hardhauser. Det er fortsatt stjerneklart og fint måneskinn idet vi innfinner oss på slipplassen, men det er enmed en bitende sno, slik det pleier å være en vinternatt i fjellet. Det hviler en egen stillhet over fjellvidda det klare månelyset. Alle lytter i intens spenning etter flydur. Tiden går. Og så, plutselig lyder et rop i vinternatten fra en av mannskapene: -Fly!-. En svak motordur hørtes i det fjerne. Vi inntar straks våre plasser en bestemt formasjon. Lyden blir sterkere, og en mørk prikk viser seg i horisonten. Med lyktene blinker vi de avtalte signalene. Straks svarer det med blink også fra denne mørke tingester I det fjerne, som stadig kommer nærmere Som en kjempeørn med utstrakte vinger seiler denne mørke flykroppen over oss omkring 300 meters høyde i måneskinn som gir den et mystisk skjær. Den er som tatt rett  ut av eventyret. Gjør en elegant, stor sving og returnerer I lavere høyde. Plutselig fylles luftrommet over oss med fallskjermer alle regnbuens farger. Det er som et gigantisk fyrverkeri, som eksploderer der oppe under flyet.  Fallskjermer med containere og pakker dingende i stroppene, sprer seg utover fjellvidda .
nærområdet. Noen av skjermene slokner som sprukne ballonger, mens andre blafrer opp som maleriske parasoller på en badestrand i Syden, og svaier I vinden. Men snart blir flyduren svakere og svakere. Igjen hviler stillheten over vidda. Nå blir det stor aktivitet på slipplassen. Alt må hurtigst mulig fraktes ned i skogbeltet for å skjules. Det hendte at tyske fly i slike måne skinnsnetter patruljerte i området.
I løpet av morgentimene mottok vi ytterligere to flysllpp. Det var ett mer enn ventet. Fant ikke flygeren fram til sitt droppsted,  søkte han andre steder hvor han kunne slippe lasten. I Vassfaret hadde man et spesielt sambandsapparat. et slags radarfyr for fly. kalt Eureka. Det sendte ut radarsignaler som fly kunne motta. Derfor skjedde det ofte at Vassfaret fikk flere fly om natten enn man ventet.
Fra boken: Vassfaret vikerfjell vidalen Natur og villmark av Nils Viker. https://deichman.no/utgivelse/pa9ea2f10d1a8964d8687fa21d62eb54d

Hendelser som skjedde her

Galleri

Previous slideNext slide

Nyttige lenker