Funkmessortungsgerät 214 «Würzburg-Riese» var en tysk luftvarslings- og ildledingsradar for luftvern, bygget like før og satt i tjeneste under andre verdenskrig. Den hadde en rekkevidde på 70 kilometer for varsling, men ved ildleding måtte man ha målet på ca. 50 kilometers avstand for å få en noenlunde nøyaktig peiling. Nøyaktigheten ved ildleding var ± 15 meter. Radaren ble produsert i rundt 1500 eksemplarer.

Det ser ut som det var to Würzburg på Os - på to høyder ca 350 meter fra hverandre, Dette ville gi veldig nøyaktige målinger, med triangulering, et på Freya og 2 på Würzburg Riese.

Det er skrevet at det er en "klassse 1" radar - det kan bety at det er en modell "Würzburg Riese 1," Udstyrt med en større antenne og kraftigere transmitter.
Den hadde samme bølgelengde på 53,6 cm og i utgangspunktet brukte samme kretsteknologi, ble diameteren på den parabolske antennen mer enn doblet fra 3 m til rundt 7,5 m. Sammen med den økte topppulseffekten resulterte dette i en rekkevidde på 70 km. Den laterale justeringsnøyaktigheten ble økt til 0,2 ° og høydenøyaktigheten til 0,1 °, noe som var mer enn tilstrekkelig for en ildgivingsradar. Enheten veier totalt 15 t (hvorav 11 t er en roterbar del med parabolsk speilog kontrollrom) var nå for stort til fortsatt å kunne brukes på veien. De Würzburg giganter kan derfor bare brukes stasjonært eller mobilt på jernbanevogner ( "FuMG 65 E"). Under krigen ble rundt 1500 enheter produsert og hovedsakelig brukt til å veilede nattjagere fra Luftwaffe og til å avdekke engelske fly-

En annen radar, Freya gerät, ble bygget for å opptre som varslingsradar for «Würzburg-Riese» – med andre ord fant Freya mål, og leverte dem over til en «Würzburg-Riese»-radar.

Tonsåsen ”Trauerweide” - 4. Schw .Ln. Flugm. Leit Kp.(o)/ Ln.Rgt. 251
Radar site class 1 with aircraft reporting centre (for night fighters):*
Würzburg Riese 1 Pos. 60° 51' 44'' N 09° 35' 43'' N
Würzburg Riese 2 Pos. 60° 51' 47'' N 09° 36' 03'' E
Freya Pos. 60° 50' 47'' N 09° 37' 03'' E

Fundamentene for Würzburg Riese 1 og 2 kan ses på høyden rett øst for Os Gjestegård og på en høyde noen hundre meter lengre øst.

Disse LW stasjoner (FluWa=Flugwache) var knyttet opp mot Tonsåsen - Trauerweide:

• OSO 10 Gjøvik(Kjövik)
• OSO 11 Granum
• OSO 12 Sanderstølen
• OSO 13 Gol
• OSO 14 Aal
• OSO 15 Geilo
• OSO 16 Fagerheim(Faggenheim)
• OSO 17 Nes
  
  I Krigen på Ringerike 2 - snakkes det også om en til; Luftvarslingsstasjon på Øvre Berg ved Sokna. Denne tilhører Stellung Sauerampfer ved Sandsvær og blir lagt opp senere.

Iogmed at TONSÅSEN var den eneste aktive radarstasjon sammen med Kongsberg i Midt-Norge, kan det tyde på at Sokna, Ål, Gol og Golsfjellet også var en del av satelittene til Tonsåsen, Nes - Sokna - Freya som alle gir signaler til WÜRZBURG radar. Se radaroversikt på bilde under.

I Fallsjkermer over Vassfaret sier Strande s 122: "Selv om vi normalt ikke hadde andre etterretningsmessige oppdrag enn dem vi trengte til eget bruk. fikk vi likevel et slikt oppdrag.

Det gjaldt et nytt stort tysk antenneanlegg som var kommet på varslingsstasjonen på Tonsåsen. Vi skulle sende bilder av disse antennene, og "Laffen" dro av gårde. Filmen han fikk tatt med fjernlinse, ble fremkalt hos en «sikker» fotograf på Fagernes. Det ble virkelig gode bilder,
og de ble straks sendt til London via Stockholm og kom fram. "Laffen" var Hermann Christiansen.

Haganes forteller om dette i "Om det koster deg livet".

Ved "Oseteren" på Tonsåsen har tyskerne en lytte- og peilestasjon under oppbygging. Odd Hodne og Norvald Thorshaug mener at leiren bør ligge i nærheten av denne! For hvem vil vel tro at milorgkarene begår den hårreisende frekkhet å plassere en slik leir nesten vegg i vegg med fienden?

Ul på høsten i 1944 er han i Etnedal. Han har vært i Tonsåsleiren, og nå holder han til på et lite pensjonat nede i bygda. Han har lått gode kontakter der. Blant andre har han truffet Liv Hodne og herredsskogmester Engebret Haug.
En dag går han og triller sykkelen i bakkene oppover mot Tonsåsen. Da når han igjen en mann som han kommer i prat med. Og så viser det seg at dette er lensmannen i Etnedal. En meget farlig nazist som bygdefolket vet at de må være ytterst varsomme med. De har gitt ham oppnavnet Tass.

Lensmannen er nysgjerrig, og han begynner å spørre. «Jeg kommer fra Oslo,» sier Holth-Larsen. «Men nå driver jeg her oppe. Jeg driver litt med forsikring,» sier han. «Ja, jeg skal oppover og se til tyskerne på Tonsåsen jeg.

De bygger så svært oppå der,» sier lensmannen. «Nei, gjør de det?» sier Holth-Larsen. Dette er han selvsagt svært interessert i. «Har du lyst til å se det, så kan du bli med meg,» sier lensmannen.

Holth-Larsen tror ikke sine egne ører. Av selveste nazilensmannen får han nå invitasjon til å bli med rett inn i løvens hule, for å se på noe viktig som foregår der! Han anser det ikke for å være farlig.

Pistolen sin har han innafor bukselinningen på magen. Ellers har han ikke noen farlige saker med seg. Så kommer de til anlegget på Tonsåsen. Til lytte- og peile- stasjonen som er underr oppbygging. Holth-Larsen fotograferer med hjernen. Her gjelder det å notere i hukommelsen så mye som mulig. Særlig merker han seg den påbegynte radarskjermen. Og så en betongkjeller, og denne får han vite skal være til batterier. Da forstår Holth-Larsen at dette er et anlegg som skal holdes i drift selv om den elektriske strømmen blir borte!

Holth-Larsen sender telegram om det han har sett på Tonsåsen. Og fra England får han straks følgende svar: «Vi sender en spesialist med fotoutstyr. Ta deg av ham og vis ham!» Denne spesialisten er en ingeniør som kommer fra England. Han holder til i Vassfaret. Holth-Larsen følger ham til anlegget på Tonsåsen. Og der tar de en rekke bilder som senere blir sendt til England. Dette var da Hermann Christiansen.


Holth-Larsen fortsetter å interessere seg for stasjonen på Tonsåsen. Telegrafbestyreren på Fagernes er med i motstandsarbeidet. Han utstyrer Holth-Larsen med Telegrafverkets lue og lar ham bli med telegrafarbeiderne til Tonsåsen.

Karene lurer nok litt på hvem denne fremmede er, men telegrafbestyreren gir en forklaring som høres rimelig ut. Holth-Larsen blir med, og han bærer verktøy og trådbunter inn på stasjonen.
Av telegrafbestyreren får han vite at det fra stasjonen på Tonsåsen skal bygges direkte telefonlinjer til Gardermoen, Lillehammer, Oslo og Bergen. Så det er uten tvil et viktig anlegg tyskerne plasserer her, omtrent midt i Sør-Norge.

Det er kommet frem en tegning av anlegget, se under - dette må være den hukommelsesskissen som Bjarne Holt-Larsen laget på grunnlag av omvisningen over.