Per Stubbråten s 24

EKSPEDISJONEN "PHEASANT" KOMMER TIL HALLINGDAL
På grunnlag av den rapporten William Wåge fra ekspedisjonen "Raven" avga i London, ble det satt opp en ekspedisjon med oppgave å organisere Valdres/Hallingdal.

Fenrik Wåge ble satt opp som leder. Med seg fikk han fenrik J. Solberg-Johansen og telegrafisten Bjarne Iversen. Agentene ble sluppet i Norge den 12. mars 1943. I operasjonsinstruksen heter det at "Pheasant" skal organisere Valdres/Hallingdal i en sentralorganisasjon med kontakt til London. Det skal dannes grupper på ca 10 mann. Når situasjonen krever det, skal de - etter ordre fra den allierte ledelse - ödelegge eller holde mål- objekter som veier, bruer og telekommunikasjoner.

Utgangspunktet for ekspedisjonen var altså å samle de eksisterende smågruppene under en sentral ledelse - med direkte kontakt til London. Forholdet til norske sentralorganer er ikke nevnt. Det ligger implisitt i instruksen at man skulle unngå samarbeid med Milorg, og det var også etter de intensjoner ekspedisjonen i begynnelsen arbeidet.

Opprinnelig hadde SOE önsket å opprette en uavhengig militær­organisasjon i Norge under direkte ledelse fra England. Utover i 1942 skjönte SOE, FO og Milorg at de var gjensidig avhengige av hverandre.
Utviklingen i Hallingdal viser at de sentrale instansene ennå ikke i 1943 hadde greid å koordinere kreftene. Det illegale organisasjonsmönster hadde forandret seg mye på den tid Wåge hadde oppholdt seg i England. Hans tidligere kontakter var nå mer perifere, og organisasjonen i övre Hallingdal (Pahle) hadde kommet under SL's ledelse. ' Waage reiste derfor til Oslo for å konferere 25) med SL (Jens Chr. Hauge), og oppnådde kontakt den 16. juli. ' Jens Chr. Hauge skrev om mötet med Waage: "Vi ble enige om at "Pheasant" skulle reorganisere områdene Valdres og Hallingdal i forståelse med den lokale ledelse og oss. Jeg tror at dette vil komme til å bli en effektivisering av våre grupper. Distrikts­sjefen er underrettet om at områdene vil bli overlevert til dis­triktssjefen når arbeidet er endt. Jeg har sagt til Pheasant 22 at han kan regne med vår stötte dersom han finner det nödvendig å bytte om folk på visse poster Vår ordning trenger derfor
samtykke av FO, men vi gikk begge ut fra at den ville bli billiget. 26) Jens Chr. Hauge stöttet seg til bestemmelsene fra mötet i Sverige 27) om våren, da han ga "Pheasant" de vide fullmaktene. ' Uforutsette faktorer gjorde at overenskomsten mellom "Pheasant" og SL ikke fikk den positive virkning som man hadde håpet på. D-14 ledelsen visste tydeligvis ikke at "Pheasant" opererte i Hallingdal, for da Pi-sjefen i D-14 i slutten av juli var i Halling­dal for å gjennomgå militære mål, var dette ukjent for både ham og 28) Pahle.

Waage utviklet et relativt godt samarbeid til Pahle, og arbeidet nå en tid nedover i dalen. En rekke uheldige omstendigheter bidro til Waages sorti fra Hallingdal allerede tidlig på høsten 1943. Hans identitet og oppdrag var blitt kjent blant folk i Hallingdal. Selv mente Waage at det skyldtes at lensmann Bitustöl hadde lekket ut med opplysninger om ham i familiekretser. Waage hadde på sin side gjort seg altfor mye bemerket i fritiden. Han hadde blant annet deltatt i hytteturer sammen med noen piker. Den ene av dem ble seinere fast venninne til en tysk offiser i Oslo. Mye verre var det at det oppsto strid mellom Waage og Solberg-Johansen.

Kontroversen hadde startet allerede för avreisen fra England, og klöften ble bare utdypet under oppholdet i Norge. Beklagelig var det at motsetningsforholdet ble kjent blant aktørene i Hallingdal.
Waage mente at Hallingdal var ferdigorganisert da han dro. Det var dannet kjernegrupper på fire nye steder, droppeplasser var tatt ut og sprengningslagene instruert. 33) Hans motpol, Solberg-Johansen, uttalte at alt i høyeste grad var på et forberedende stadium da Waage reiste.
Flere mindre flatterende forhold er nevnt om "Pheasant", og i FO IV 35) betraktet man ekspedisjonen som en dårlig representant fra UK. De uklare lederforholdene i Hallingdal ble avklart da Pahle i slutten av august reiste til Hönefoss og mötte Hasselknippe. Seinere ble han satt inn i sine plikter som områdesjef under et maskemöte med SL.
Hallingdal framviste et höyst forvirrende organisasjonsmönster på denne tiden. Man regnet med en vervet mannskapsstyrke på 450 mann, men Hol/Geilo-gruppa med sine 150 mann, 72 rifler og 7 automatvåpen 37) er den eneste gruppa som synes å ha militær kraft til å löse selvstendige oppgaver.


Lederen av operasjon "Pheasant" reiste til Sverige i september 1943, men Solberg-Johansen og telegrafisten Bj. Iversen fortsatte virksom­heten i Valdres og Hallingdal.


12 March 1943 (Air)
Pheasant (W. Waage, J. Solberg Johansen, B. Iversen)
To establish a W/T contact with the UK and organise groups in the Valdres and northern Hallingdal area. The party was dropped on 12 March 1943.

On 23 April the radio station came on air and continued to transmit until the end of the war. Contact was made with SL and a number of groups organised in the area. The first airdrop was not, however, received until April 1944 and therefore weapon training was delayed. Operation Firecrest arrived in May 1944 to relieve the ‘Pheasant’ party.

"Firecrest" starter våpeninstruksjon: - I London hadde man mottatt tilstrekkelig med rapporter til å kunne fastslå at "Pheasant-ekspedisjonen" ikke svarte til forventningene. En ny ekspedisjon ble derfor planlagt til avlösning. Einar Madsen ble valgt som leder for "Firecrest-ekspedisjonen". Med seg fikk han Bjarne Holth-Larsen og Erling Lorentzen som instruktører,og Gunnar Sæterdahl som telegrafist.