Hendelse
AM 024 CHAIN Gulsvik – 28. mars 1942
Beskrivelse
Særmelding BBC : " "
Code : Signal bakke: Signal fly: ?
CON PAK M HD CRS SPD LAND . MERKNAD
4 05:55 OF/OM
Squad: RAF138
1. F/LT Davies William Twisto, Armstrong Whitworth Whitley Mk. V no Z9230 NF-N
Out: 28.3.42 19:53 Drop: ?
Kinloss 28/29.3.1942 19:53
Kinloss 28/29.3.1942 19:53 Whitley aircraft no 9230, took of on operation CHAIN. Captained by F/LT Davies. Landfall made near Raege Fjord at 22.00 hrs. Coast followed round to Jomfruland Island course set for Tyrifjord, and from there to target. No lights seen, except a stationary car showing two headlights, parked off road, and a dim orange light in some bunker, seen about 5 mile, SSE of pin point. Whilst aircraft circled, driver of car flashed torch repeatedly, then took car out on to a track turned it several times. When satisfied that this was reception comittee, container dropped. Driver of car then running towards them. Course then set for base - landed 05:55 hrs.
(Armstrong Whitworth Whitley Mk. V, med serienummer Z9230. Og produsert ved Bagington fabrikken i 41-42. - ) kodet NF-N.
*Flyet hele crewet med Davies, ble forøvrig skutt ned over Nederland, av en nattjager, 30.7.1942.
A W Whitley ble utfaset i november 42, og fra da av fløy 138sqd Handley Page Halifax, og etterhvert Short Stirling fra sommeren 44.
De kom om natten, Bjørn Geirr Harrson og Per Chr Hurum
I de engelske arkivene fremgår det at denne slipp-plassen ble tildelt nummer 24 i Air Ministry's liste over slipp-plasser i Norge. Så Buvatnet er blant de aller første slipp-plasser som Air Ministry godkjenner i Norge. Det er interessant å se hvor omsorgsfulle, bl.a. med hensyn til skispor og fare for observasjon av slippet, karene var den gangen, sammenlignet med slippene 3 år senere. I Bjørbæk (1998) fremgår det at Meteorologisk institutt beskriver vinteren 1941/42 som den nest kaldeste i sitt århundre for Østlandet og Sørlandet. Værdata fra Strømsåttbygda eller Sokna i denne tiden er vanskelig tilgjengelig. Men målinger tatt på den meteorologiske stasjonen i Nesbyen kan sammenlignes med temperaturen i Strømsåttbygda.
Nesbyen : jan. feb. mar.
Midlere minimumstemp. -24,0°C -16,6°C -13,6°C
Minimumstemperatur -34,9°C -25,9°C -29,8°C
Det var spreke karer som lå ute og ventet på slippene. Vi tok opp et lydbåndintervju med to av dem ved hytta Eriksbu (Bok 1 (1995), s. 36-37) like ved Buvatnet den 9. juni 1991. De to var Johan Kvernberg, en fremragende alpinist, uttatt til vinterolympiaden i Tyskland 1936, og Sverre Brodahl som vant bronsemedalje i samme olympiade, og førstepremie i Lahti-spelen og i Holmenkollen. Med seg hadde de bl.a. Hans Lehne, Norgesmester og norsk rekordholder på 1500 m baneløp.
Opptak, noe forkortet.
BGH: Når var det slippene begynte å komme? Kvernberg: Ja, det første kom, vi var vel 10 ganger tror jeg, for å ta imot på Buvatnet her nede. Og da skulle det være to hvite lys, og så skulle det være et rødt på innkjøringen. De engelske flyene skulle følge Hallingdalen nedover. Da de kom til Krøderen skulle de svinge til venstre og følge fjellet inn over Langtjern til Buvatnet, der skulle de finne tre lys i en trekant, det var vel 100 meter mellom dem. Var det ikke det da ?
Brodahl: Det var vel cirka det. Kvernberg: Turene opp til Buvatnet måtte legges opp på en fornuftig måte for å bli godtatt som vanlige skiturer. En dro av sted på den tida, en annen på den tida, det ble kanskje litt snakk nede i bygda. Men bygdefolket var enestående i den retningen, og vi var på god fot med dem. På en av turene kjørte vi lastebil opp til Strømsåttbygda. Det var en åpen lastebil som kom fra Sentralledelsen i Oslo. Vi gikk på i Hønefoss og satt bak på planet; det var utrolig kaldt! Bilen ble kjørt av Kristian Aubert's yngste bror. Og denne gang var man så sikker på å få slippet, at en rekke folk fra Sørkedalen var tilsagt å møte et bestemt sted i Ringkollområdet, for å bære utstyret uforstyrret uten sjanse for kontroll videre over skauen til Oslo. Vi sto nedpå Buvatnet hele kvelden og langt ut på natta, ja, ut på morrasida. Ikke noe fly kom. Vi måtte pakke sammen, gå ned til Strømsåttbygda, opp på lasteplanet og kjøre ned igjen til Hønefoss. Slippkarene kom uten slipp med bilen opp til Ringkollen, og skiløperne måtte gå tomreipes tilbake. Oppe på Buvatnet kom Hans Lehne med følgende utbrudd, der han sto og hang på stava: "Jaha, kommer ikke redningen snart da - Broadway girls, Whisky og aprikoser". Det ble rent et ordtak under slippventing dette: «Kommer ikke redningen —« Turene til Buvatnet ble mange, og så skulle det som sagt gå så hemmelig for seg. To mann fra Ådalen, to mann fra Gulsvik og to tre mann fra Strømsåttbygda, så skulle vi møtes på Buvatnet til et bestemt klokkeslett. Sverre og jeg skulle starte fra Rallerud, og oppe i åsen der hadde vi hyttene Haraheimen og Finnsbu, og da var det grådig kaldt, jeg tror det var mellom 35 og 40 kuldegrader.
Brodahl: Det er i allfall kaldt i Soknedalen. Kvernberg: Gnistrende stille, og vi kom opp på denne hytta om kvelden der oppe veit du. Vi tente litt i ovnen, veggene var rimet, og så tok vi oss litt mat. Jeg åpnet et skap, der sto det en flaske - lerke med grønn Chartreuse, også sto det ei flaske med Møllers tran. Så sier jeg til'n Sverre: Du veit Sverre, sa jeg, det er kaldt, da har vi godt av grådig mye fett, det bruker grønnlendera, og det brukte Amundsen. Og så tok jeg tranflaska og rista'n, ut kom det sånne små kuler, bare å putte i munnen det - det var ikke lenge før den tranflaska var tom den, helt vilt.
Før vi startet sa jeg: Du, Sverre, vi tar denne Chartreuseflaska med en gang, all right, vi tok den - da hadde vi fått grønn Møller tran, og grønn Chartreuse, jada !
Sverre var jo en brukbar skiløper han veit du, vinni Lahti og Holmenkollen, så starta vi oppover mot Såta, ca. 700 meter. På toppen der ser vi Bukollen og hele områdene innover dette som heter Lauvskardfjell. Også la vi i vei igjen, avtalen var at vi skulle skifte på å brøyte, vi gikk jo i snø til hit, men den var lett. BGH: Opp til knærne som du viser. Kvernberg: Opp til knærne ja, og vi skulle skifte på å brøyte, og vi gikk - men plutselig ble'n Sverre etter. Så kom jeg til å snu meg, da skjønte jeg alt - hos'n Sverre hadde turboen mista effekten. Vi fortsatte, en omvei måtte vi gå forbi ei nasisthytte. Men fortsette måtte jeg, brøyte og brøyte. Sverre var ikke særlig effektiv da, og så begynte klokka å gå a gett. Begynte å få litt panikk, kom meg framover og ga alt jeg hadde, helt til jeg kom opp på toppen av Lauvskard-fjellet, da skjønte jeg - - nå er det min tur. Da sa jeg til'n Sverre: Nå må du gå foran, jeg må ligge her jeg. Da var jeg ferdig - han Sverre bare dura forbi han.
Det kom ikke noe slipp på Buvatnet den natta heller, og jeg kan tenke meg at Møllers tran sammen med Chartreuse er hard kost for maven til noen hver. Så langt lydbåndet."
Natten mellom 28. og 29. mars 1942 kom slippet - men det kom ikke på Buvatnet, det kom på Sokna jernbanestasjon.
Fru Hasselknippe hadde den natten vakt på telegrafstasjonen i Hønefoss, den hadde manuell betjening som var det vanlige den gangen. Hun forsto snart, da telefontrådene tok til å "gløde", at tyskerne var klar over at fallskjermer var sluppet ned over Sokna. Hun varslet sin mann som var i selskap om hva hun hadde oppfanget. Han forsto øyeblikkelig at slippet hans var kommet uvarslet og til feil adresse. Hasselknippe var dobbelt bekymret, for etter avtalene skulle det komme en kar fra kompani Linge i England med i samme slippet.
Grytidlig neste morgen dro han til Sokna for å finne ut litt om tingenes tilstand. Denne gangen var han engstelig og det pleide han ikke å være. På Sokna så han tyskerne i liggende stillinger med lange staker og pirket på containerne. De var engstelige for at det kunne være kamuflert sprengstoff i beholderne og tok ingen sjanser. Hasselknippe visste jo bedre, og blandet seg med tyskerne for å observere, men ble vist bort gjentatte ganger. Til slutt fant han det klokest å gi seg. Dette slippet var blitt forsinket gang på gang, og av denne grunnen var mannen fra United Kingdom blitt landsatt på Vestlandet med båt.
Avtalen om en form for særmelding i de norske nyhetene fra London hadde tydeligvis sviktet. Flyet kom antagelig inn over rett plass, da det ikke fant folk der fulgte det dalen ned til Sokna, og fant en kombinasjon av lys som det slapp over. Men det var altså lysene fra jernbanen og ikke fra mottagelseskomiteen. Flyveren meldte i sin loggbok at han hadde sluppet utenom avtalt slippsone.
Fra boken De kom om natten, Bjørn Geirr Harrson og Per Chr Hurum.
Steder
Tittel | Lenke |
|---|---|
| Sendt fra: RAF Kinloss | Se mer |
| D-14.2 SLIPP ┬ plass Buvatnet | Se mer |
Mennesker involvert
Navn | Lenke |
|---|---|
| F/LT Davies William Twisto | Se mer |
| Johan Kvernberg | Se mer |
| Andreas Aubert | Se mer |
| Hans A Lehne | Se mer |
| Sverre Brodahl | Se mer |
Galleri
Nyttige lenker
Tittel | Lenke |
|---|---|
| ╬ 30th July 1942 Davies | Se mer |
| Armstrong Whitley Z9230 | Se mer |
| ARMSTRONG WHITWORTH WHITLEY MKV (REGISTRATION: Z9230) The aircraft was shot down by night fighter pilot Lieutenant August Geiger of the 8./NJG 1, flying a Bf 110 F-4 from Twente airfield. | Se mer |
| Med Milorg D 14.2 på skauen, 1944-45 : Ringerike, Hadeland og Hallingdal | Se mer |
| De kom om natten, Bjørn Geirr Harrson og Per Chr Hurum s 179 | Se mer |