Hendelse
En mann syk på Helgedamseter 18.3.45 – 18. mars 1945
Beskrivelse
I midten av mars blir ein av karane sjuk. Bjørn er vorten så slapp at han lyt halde senga. Tilstanden hans blir også mykje verre i løpet av nokre dagar. Han pratar i ørske og vrir og kastar på seg i senga.
Ingen veit kva dette kjem av, og ingen veit heller kva dei skal gjera. Iblant lyt han haldast fast til senga for ikkje å ramle ut. Dei vågar ikkje å forlate han, men har heile tida ein person inne for å sjå til han. Etter fire dagar synest dei at tilstanden hans er så kritisk at han lyt til lege. Ein kjapp skiløpar spurtar ned til Begnadalen for å organisere
hjelp. Ikkje lenge etter kjem Ola Schlytter med hest og slede for å hente pasienten. Velvillige hender lagar ein god botn og karm på sleden og polstrar han med granbar, papir og klede. Pasienten sjølv blir pakka godt inn i sengeklede og surra fast til sleden. Han blir tilbydd ein ekstra sovepose, men posen er for liten til den store
karen. Det er vorte mørkt på kvelden då hesteskyssen dreg av garde. Kvelden kjennest kald ut med sine femten kuldegrader. Utanfor hovudhuset står det førti mann som alvorsamt følgjer skyssen med augo så lenge det varer. Nesten som i ei gravferd står dei der, berre at no har dei ikkje teke av seg lua. Ingen seier noko, men alle veit
kor hjelpelaus Bjørn er der han no ligg på sleden. Særleg ille vil det vera viss han hamnar i hendene til tyskarane. Dei håpar stille på at dette ikkje vart siste gongen dei såg den trivelege kameraten sin. Heile dette opptrinnet gjer dei samstundes merksame på kor sårbare kvar og ein av dei er. Skulle dei sjølve bli skadde her inne, er det nesten uråd å få fatt i hjelp. Så langt har det gått bra. Ingen andre har øydelagt seg eller vorte alvorleg sjuke. Kåre var sengeliggjande nokre dagar, men kom seg heldigvis att utan at dei måtte tilkalle hjelp.
"Skutt blir den som...." av Ola Terje Hådem.
Situasjonen for Bjørn virker nå så kritisk at han snarest mulig må bringes til lege for å bli tatt hand om på forsvarlig vis. En dyktig ordonnans spurter ned til Begnadalen for å organisere hjelp, og kl. 1800 kommer Ola Schlytter med hest og slede til Helgedamseter. Velvillige hender lager bunn og karm pa sleden og polstrer den med granbar, papir og klær. Bjørn pakkes godt inn i sengeklær og surres fast på sleden. En sovepose blir tilbudt, men den er for liten for den svære karen. I den mørke, klare vinterkvelden med 15 kuldegrader svinger syketransporten ut fra plassen. 30-40 mann står alvorsfulle og følger sleden med øynene til den forsvinner i skogen. Bekymringen for vår partisanvenn forsterkes ved tanken på hvor sårbar han vil være for fienden i sin hjelpelose tilstand. Vi gjør oss vel også tanker om hvor sårbare vi selv er hvis sjebnen rammer oss med sykdom og skade. Hurtig legehjelp kan vi ikke regne med selv under nåværende relativt fredelige forhold. Hva som kan skje under eventuelle rassiaer og kamper, skyver vi helst ut av tankene og biter tennene sammen. Vi er små - en bitte liten brikke i det store spillet -. men vi vil trosse motgang, fare og lidelser og gjøre det som kreves av en god soldat.
Bjørn ble sendt fra Sørum pensjonat til Vestre Slidre sykehus, hvor han lå i 3 uker og ble helt frisk igjen. Det var dr. Isachsen. Fagernes og dr. Rieber. Vestre Slidre som organiserte og gjennomførte dette.
Steder
Tittel | Lenke |
|---|---|
| Helgedamsetra - Verdens ende | Se mer |
Mennesker involvert
Navn | Lenke |
|---|---|
| Bjørn Øye | Se mer |
Galleri
Nyttige lenker
Tittel | Lenke |
|---|---|
| "Skutt blir den som...." av Ola Terje Hådem. | Se mer |
| Dagboknotater om gutta i Buvassfaret | Se mer |