Hendelse
Forhistorien Base Elg 1.8.44 – 1. august 1944
Beskrivelse
Vår operasjonsplan het ELG. Det var én av de fem såkalte baseplaner. Far til ideen med slike potensielle eller forberedte geriljabaser i Norge, var sjefen for operasjonskontoret
i Forsvarets overkommandos fjerde avdeling, major Jens H. Nordlie. Ideen kom opprinnelig opp som et ledd i kampen mot arbeidsmobiliseringen.
Det hadde i begrenset utstrekning lykkes tyskerne og nazistene å få arbeidsmobilisert en del norsk ungdom som ble nyttet til å støtte den tyske krigsmaskin, enten i transporttjenesten, ved bygging av militære anlegg eller til direkte militær forsyningstjeneste. I slutten av mai 1943 ble det imidlertid sendt ut parole mot arbeidsmobiliseringen, og i mars 1944 ble det også gitt parole over BBC om at heller ingen skulle møte til arbeidstjeneste (AT).
Mange fulgte parolen, men ved innkallingen april/mai 1944 møtte allikevel ca. 70%. Hva skulle så de karene som unndro seg arbeids inn kallingen eller AT-innkallingen gjøre?
Noen kunne ta tilhold hos familie på landet og antakelig klare seg en tid, andre kunne ta seg over til Sverige der de norske myndighetene siden januar 1944 hadde fått svenskenes tillatelse til å utdanne reservepoliti tropper. De organiserte illegale rutene til Sverige hadde imidlertid begrenset kapasitet. Dessuten, om de som unndro seg innkalling kunne forbli i Norge og få militær opplæring her, ville jo dette åpenbart være den beste løsningen. Det var jo innen landet det ville bli bruk for dem. Det var dette som opprinnelig lå bak ideen om forberedelse av geriljabaser i Norge. I slike baser ville det være mulig å trene opp de organiserte Milorgmedlemmer og gutter som unndro seg arbeidstjenesten og arbeidsmobiliseringen. Om behovet for geriljavirksomhet
skulle melde seg, ville man også i forberedte baser kunne trekke sammen, trene og forsyne slike geriljastyrker. Dessuten var det nå maktpåliggende å få trenet opp kampledere innen Milorg. Etter hvert som opprulling av Milorg hadde funnet sted innen enkelte landsdeler, hadde de opprinnelige ledere, bl. a. mange offiserer, blitt arrestert eller hadde måttet rømme.
Med arrestasjonen av ca. 1100 offiserer, vesentlig fastlønte, 16. august 1943, hadde håpet om å benytte dem som kampledere for Milorg-avdelingene forsvunnet. Det var nå praktisk talt ingen av de fastlønte offiserer igjen i frihet i Norge. Man måtte forutse at gjenværende reserveoffiserer også ville være i søkelyset og før eller senere bli arrestert. Det ble derfor de siste år av krigen i stor utstrekning benyttet sivile personer som ledere innen Milorg.
Allerede i 1943 var det klart at noen storinvasjon i Norge for å befri landet ved å kaste tyskerne ut, ikke ville komme på tale, i alle fall ikke før Sentral-Europa var gjenerobret.
Det ble helt klart at svært få allierte styrker ville stå til rådighet for en gj en besettelse av Norge, og den kunne da bare skje som en følge av
— ordnet tysk kapitulasjon
— tysk sammenbrudd og oppløsning
— tysk tilbaketrekking fra Norge.
Som situasjonen lå an, ville de styrkene som Norge selv kunne stille på bena, få øket betydning. Riktignok ble det av de allierte myndigheter, i samarbeid med Forsvarets overkommando, fortsatt i 1943 og dels i 1944 utarbeidet en del planer for gjenerobring av enkelte viktige områder, som f. eks. Stavangerhalvøya og Bergenshalvøya.
Etter hvert som planleggingsarbeidet for «OVERLORD», — som var invasjonen på kontinentet, skred fram, ble det klart at de aller vesentligste allierte ressurser måtte settes inn der. Det ville bli uhyre vanskelig å finne styrker, særlig hærstyrker, som kunne frigjøres for gjenerobring av selv et meget begrenset område i Norge.
Det som fra et norsk, såvel som fra et alliert synspunkt, nå var det farligste alternativ, var at tyskerne skulle trekke seg ut av Norge og samtidig adoptere den brente jords taktik slik som de gjorde da de trakk seg tilbake fra Finnmark. Fra et alliert synspunkt kunne kampsituasjonen i Mellom Europa bli den at det ville være viktig å hindre de tyske troppene i å trekke seg ut bl. a. fra Norge.
Fra et norsk synspunkt ville den brente jords taktikk gjennom hele Norge, få følger som det vel er vanskelig å forestille seg. Jeg vil bare minne om at det tok nesten 10 år før den vesentligste del av Finnmark var gjenoppbygget, enda man her hadde
anledning til å trekke på ressurser fra hele resten av et mer eller mindre uskadd, om enn nedslitt land. Sett fra dette synspunkt var såvel de allierte som de norske myndigheter meget interessert i å bygge opp sterkest mulig militære avdelinger i Norge. I alle fall måtte man søke å legge forholdene slik til rette at militære avdelinger kunne reises på kort tid. Om nødvendig måtte man sikre seg at det kunne drives geriljavirksomhet over et lengre tidsrom.
Skulle tysk kapitulasjon eller tysk sammenbrudd med påfølgende oppløsning bli aktuelt, ville det også bli et sterkt behov for styrker, om ikke til annet så til vaktoppdrag.
Den planen man håpet på skulle bli aktuell å sette i verk, var en plan kalt «Rankin Case C». Den var utarbeidet i hovedtrekkene vinteren 1943/44 av de allierte myndigheter i samarbeid med Forsvarets overkommando. Den tok generelt sikte på en gj en besettelse av Norge, under forutsetning av en ordnet tysk kapitulasjon.
For gjennomføring av denne planen ville det av allierte tropper bare stå til rådighet om lag en divisjon. I tillegg kom den norske brigade i Skottland som egentlig bare hadde en halv brigadegruppes styrke — ca. 2500 mann. Så hadde den svenske regjering som nevnt gitt tillatelse til at ca. 10 000 mann politi- og reservepolititropper kunne sette i gang trening i Sverige fra januar 1944.
Mot denne bakgrunn var det at FO ønsket å sette i gang utarbeidelsen av de såkalte «bascplaner» våren 1944. Det var dette jeg fikk skissert av major Nordlie da han en dag i mai 1944 spurte om jeg ville påta meg å lede utarbeidelsen av slike baseplaner.
Jeg måtte da flyttes over fra FO's planleggingsavdeling, hvor det alt vesentlige av samarbeidet med de allierte hadde foregått med sikte på gj en besettelse av Norge. Vi hadde også i FO avdeling III, som avdelingen het, en del annet operativt planleggingsarbeid vedrørende våre styrker på Jan Mayen og Svalbard, men en stor del av arbeidet besto i å legge planer for gjenerobring med makt deler av Norge. Dette var planer som vi nå vel visste det var små . . . . .
Se under - fortsetter på Nasjonalbibliotektet:
Fallskjerm over Vassfaret side 22. Paul Strande.
Steder
Tittel | Lenke |
|---|---|
| BASE ELG | Se mer |
Mennesker involvert
Navn | Lenke |
|---|---|
| Paul Magnussen Strande | Se mer |
Galleri
Nyttige lenker
Tittel | Lenke |
|---|---|
| Paul M Strande: Fallskjermer over Vassfaret. | Se mer |
| Ringblad - Arild Haglund 2015. Om Base Elg. | Se mer |
| Utstilling 2020 på Bautahaugen, Base Elg. | Se mer |
| Hemmelig agent i Norge, Hugo Munthe-Kaas | Se mer |
| Special training Schools SOE | Se mer |