Hendelse
Sabotasjeaksjon - Raufoss Ammunisjonsfabrikker 15.09.44 – 15. september 1944
Beskrivelse
Forsvarets Overkommando gav omkring månedskiftet august-september ordre om å stanse driften ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker og Kongsberg Våpenfabrikk. Gunnar Sønsteby ("Nr. 24"), sjef for SL's "Oslo-gjeng" som bedrev utstrakt abotasjevirksomhet, mottok denne ordren gjennom SL. Sønsteby kontaktet deretter Birger Rasmussen ("Kåre"), som på dette tidspunktet virket som instruktør i D14.2 gjennom "Goldfinch"-ekspedisjonen- Rasmussen hadde vært i Hønefossdistriktet siden like før jul i 1943. De to ble enige om at Rasmussen skulle ta seg av Raufoss Ammunisjonsfabrikker, mens Sønsteby fikk ansvaret for Kongsberg Våpenfabrikk.
Rasmussen dro nå oppover til Raufoss for å se på forholdene og fikk her kontakt med en person som var aktiv i Sivorg. De to gikk nå igang med å samle opplysninger om fabrikken.
Fabrikkområdet var omgitt av et høyt nettinggjerde med tre rader piggtråd på toppen, samtidig som tyske vaktposter med hunder patruljerte utenfor gjerdet hele natten. Innenfor gjerdet var det
minefelt og flere piggtrådsperringer. Rasmussen og Sønsteby diskuterte resultatet av rekognoseringen og ble enige om at en direkte aksjon mot fabrikkområdet ville kreve flere folk enn det man disponerte over i "Oslo-gjengen". De gikk derfor igang med å utrede alternative aksjonsplaner. Sønsteby konfererte nå med direktør Gunnar Schjelderup ved Christiania Spigerverk og direktør Willy Eger ved Elektrokemisk om de kunne anvise en måte å stanse kraftforsyningen på. Eger konsulterte da noen eksperter, og de kunne opplyse at RA fikk sin elektriske kraft fra Nore gjennom en høyspentledning over Minnesund via Hurdal til Raufoss. I en transformator på Minnesund ble spenningen redusert fra 130000 V og til 50000 V. Dersom man både greide å sprenge ned endel master samt denne transformatoren, kunne man oppnå å stanse driften ved fabrikken for en stund.
Birger Rasmussen fikk med seg en annen fra "Oslo-gjengen", Andreas Aubert, samt tre Milorg-karer fra D14.2 på aksjonen.^ En av disse var Åge Larsen, som var troppssjef i Pi-gruppa på Hønefoss.
Den 15, september om kvelden bilte de opp til Minnesund, og om natta gikk de igang med plassering av sprengladninger. Opprinnelig hadde de planlagt å sprenge seks master, men på grunn av mørket, måtte de gi opp én.
I alt fem master og én transformator ble sprengt, men resultatet av aksjonen ble ikke som forventet. Riktignok var det en kort stans i produksjonen på hele fabrikken. Og; stålverket, som brukte mesteparten av strømmen, ble satt ut av drift i noen uker. Det viste seg imidlertid å ha vært to transformatorer på Minnesund, og den andre sto bare to neter ifra den som ble sprengt. Mastene
ble reparert i løpet av noen få dager, slik at kraftlinja var intakt igjen etter en snau uke. Det viste seg også etter denne sabotasjeaksjonen at Gjøvik- og Raufossområdets kraftbehov også ble dekket gjennom en ledning fra Lillehammer-distriktet, som til en viss grad kunne kompensere strømbruddet ved Minnesund.
SL kritiserte også aksjonen, fordi de mente at man burde ha unngått å sprenge en stor og kostbar transformator som det ville ta ca. 10-12 måneder å reparere.Etter all sannsynlighet må denne
kritikken sees i lys av "Septemberdirektivets" krav om beskyttelse av vitale anlegg, som for eksempel kraftstasjoner.
Det er ingen ting som tyder på at sabotasjeaksjonen mot RA ble planlagt i samarbeid med Milorg-gruppa på Raufoss eller med områdeledelsen på Gjøvik. Riktignok kom Rasmussen i kontakt med en Sivorg-person på Raufoss, som sikkert hadde god kunnskap om fabrikken og. vaktholdet til tyskerne. Men dersom man hadde tatt kontakt med Milorg-lederne i området, hadde man trolig unngått den grove feilvurderingen av kraft til Raufoss, i og med at det også var en linje 'fra Lillehammer.
Det var høyst sannsynlig flere årsaker til at SL og Sønsteby ikke kontaktet det lokale Milorg på Raufoss eller områdeledelsen på Gjøvik i denne saken. For det første, så er det mye som tyder
på at SL på denne tida betraktet D14.3 som et svakt distrikt og derfor ikke ønsket å involvere distriktet i en sabotasjeaksjon med fare for opprullinger.
For det andre, så kan resultatet av rekognoseringen på Raufoss, ha gjort et eventuelt samarbeid med Milorg i Gjøvik-området uaktuelt. Denne rekognoseringen viste jo at en direkte aksjon mot fabrikken var utelukket på grunn av undermineringen, alle piggtrådgjerdene og det sterke vaktholdet. På Kongsberg, derimot, bestemte man en direkte aksjon mot fabrikken, og her hadde Sønsteby kontakt med den lokale Milorg-sjefen, Oscar Beck, som selv var med på aksjonen.
For det tredje, så er det mulig at SL generelt ønsket å benytte folk "utenfra" i sabotasjeaksjoner, da dette ville minske risikoen for oppklaring. Dette kan forklare at det var personer fra D14.2 som utførte sabotasjeaksjon i D12, hvor Minnesund lå, for å skade industri i D14.3.
Alt i alt er det mest sannsynlig at det var resultatet av rekognoseringen på Raufoss og det påfølgende valg av aksjonsform, som gjorde et samarbeid med Milorg i Gjøvik-området uaktuelt. Men uansett så må sabotasjeaksjonen mot RA ha fortonet seg på en noe merkelig måte for områdeledelsen i Gjøvik, i og med at man opplevde en sabotasjeaksjon i ens midte uten selv å være involvert.
Henning Wold - 1982.
Steder
Tittel | Lenke |
|---|---|
| Raufoss Ammunisjonsfabrikk | Se mer |
Mennesker involvert
Navn | Lenke |
|---|---|
| Birger Rasmussen | Se mer |
| Andreas Aubert | Se mer |
| Åge Larsen - OPPDAT | Se mer |
| Milorgkar 1 Høybråtahallen | Se mer |
| Milorgkar 2 Høybråtahallen | Se mer |
Galleri
Nyttige lenker
Tittel | Lenke |
|---|---|
| Milorg D 14-3 1940-45. Den hemmelige militære motstanden i Valdres, Land og Gjøvik - Toten. Henning Wold - Hovedoppgave i historie 1982 | Se mer |