Hendelse
Ankomst Breiesleiren Tonsåsen 1.9.44 – 1. september 1944
Beskrivelse
Under den tyske okkupasjonen av Norge i årene 1940-45 var det livlig virksomhet i motstands-bevegelsen over det ganske land. Ikke minst i Valdres - hvor Milorg hadde sine motstands-grupper i alle respektive kommuner. I tillegg til dette hadde Peder Furubotn med deler av sin gruppe tilhold på flere steder, blandt annet Røyslund i Steinsetbygda og Skreolægeret i Skrautvåls-fjellet.
Okkupasjonsmakten hadde i samarbeid med nazi-myndighetene stadig sine følehorn ute,
noe som til slutt endte med rassiaen våren 1944, som ble kalt "Aksjon Almenrausch". Rassiaen endte desverre med opprulling og arrestasjoner i stort omfang. Noen kom seg imidlertid unna - og måtte "gå i dekning" - som vi sa. En del unge karer rømte fra tysk arbeidstjeneste, mens atter andre var ettersøkt for sin illegale virksomhet. Etter hvert ble det mange som levde en fredløs tilværelse i skoger og fjell. Milorg-ledelsen var klar over at noe måtte gjøres med dette. Å opprette en leir ble drøftet - ellers var alternativet å komme seg over grensa til Sverige og leve som flyktning der.
Ut på ettersommeren 1944 ble klarsignal gitt fra Forsvarets Overkommando i England til å opprette en leir, og stedsvalget ble en knaus ved Bergavatnet i Breiesskogen - også kalt "Bergatoppen". En viktig grunn til at leiren ble lagt akkurat der, var at borte på Ossetra på Tonsåsen hadde tyskerne opprettet en lytte- og radar-stasjon - som fremdeles var under utbygging. Forsvarets Overkommando ønsket sammen med våre allierte en mer løpende orientering omkrign dette anlegget. Det var kort avstand fra leiren til Ossetra, ca 2.5-3 km.
Så begynte de å komme fra forskjellige kanter, karer som hadde måttet søke dekning - og oppbygningen av leiren var i gang. Kolbjørn Småladen som hadde drevet med bygging og lafting tidligere, fungerte som bas.
Tre vegger ble tømret inntil en fjellvegg, som da naturlig nok utgjorde den fjerde veggen. Her ble det også muret opp en solid gråsteinspeis. Karene - som hadde tillatelse til å ta det trevirke som trengtes i Breiesskogen - hogg tømmer og dro det frem til byggeplassen. Samtidig måtte de være nøye med vaktholdet.
Materialer til tak og diverse ble transportert fra gardssaga på Breien. Mellom stokkefarene ble det dyttet mose for å holde verste kulda ute. Likevel var det nok et kaldt hus - og det forekom at hår var frosset fast til veggen når karene våknet om morgenen. Fra "peisestua" var en døråpning ut til et sekstenmannstelt, hvor det ble lagt plankegulv. Dette fungerte blandt annet som spisesal. Videre var en åpning ut til en kombinasjon av papp- og bar-hytte, som fungerte som kjøkken. Der sto en komfyr og diverse primitive hjelpemidler for dem som sto for matlagingen. Så var det utgang til friluft igjen. Hele anlegget lå mer og mindre på en berghylle, og kunne minne om et revehi med flere utganger. Omkring døråpninger og røykganger ble det kamuflert med kratt og smågran.
Ytterligere to hytter ble satt opp i nærheten, og med tid og stunder ble dette et brukbart
tilholdssted for de fredløse.
Flere kom til etter hvert, deriblant åtte russiske krigsfanger, som var blitt tvangs-sendt til arbeidsleirer i Sauda 02 Årdal. Under dramatiske omstendigheter greide de å komme unna - og ved hjelp av gode nordmenn fikk de kontakt med motstands-bevegelsen og havnet omsider i Breiesleiren.
Les viere i boken under.
Steder
Tittel | Lenke |
|---|---|
| Breiesleiren | Se mer |
Mennesker involvert
Navn | Lenke |
|---|---|
| Kåre Tunstad | Se mer |
Galleri
Nyttige lenker
Tittel | Lenke |
|---|---|
| Beretningen om Breiesleiren | Se mer |