Hendelse
Rømming til Sverige med russiske krigsfanger 19.1.45 – 19. januar 1945
Beskrivelse
Da snøen kommer, viser det seg at ingen av russerne kan gå på ski! Og dette er selvfølgelig et nokså stort problem. Å være på flukt i norske skoger og fjell når vinteren setter inn, kan være vanskelig nok selv for gode skiløpere som Knut Månum og andre. Hvordan i all verden skal det da gå med folk som aldri har hatt ski på beina før?
Det er ingen annen råd enn å sette i gang med opplæring. Men først må det da skaffes utstyr til russerne. Og det er klart at her vil det ikke være nok med bare ett par ski til hver mann. For her vil det sikkert bli en god del brukne ski før russerne så noenlunde har lært.
Det viser seg at Bjarne Holth-Larsen har en løsning. Han tar kontakt med en av milorgkarene i Hallingdal. Denne karen heter Per Rustberggard, og han er sønn til innehaveren av en skifabrikk på Gol. Dermed blir det ordnet slik at russerne på Tonsåsen skal få ski fra denne fabrikken.
«Men vi må få alle skiene like, slik at vi kan lage nye par etter hvert — for vi må nok regne med mye brekk!» sier Holth-Larsen. Dette blir imøtekommet, og karene på Tonsåsen får ca. 40 par ski fra fabrikken på Gol. Skiene blir lagret nede i bygda slik at de kan bringes opp til leiren etter hvert som det blir bruk for dem.
Nordmennene begynner å instruere, og russerne gjør så godt de kan for å tilegne seg skiløpingens edle kunst. Men enkelt er det ikke. For det første må det skje på en slik måte. Og det går hardt på utstyret. Russerne brekker ca. 20 ski til å begynne med — men de gir ikke opp!
___________________________________________________________________________
Den 19. januar startet de fra Breiesleiren. Noen av oss fulgte et stykke på vegen og ønsket god tur. Første etappe gikk til Susstolen (Knut Månums seter), og videre over åser,daler og fjell. Alle var vi klar over at skulle dette lykkes måtte ferden stort sett gå i avsidesliggende terreng. Det gjaldt å brøyte seg frem meter for meter med tunge pakninger i laus snø og på vekslende føre - ta seg frem etter kart og kompass i ukjent terreng, ofte i nattemørke og uvær. Matrasjoneringen var knapp, og det kunne bli smått med både søvn og hvile i kalde og råe seterhus og hytter. Det var problemer med å få tørket våte klær osv. I blandt måtte store omveger til for å gå klar av tyske rassiaer og annen virksomhet.
Fra Milorg-Iedelsen hadde de tillatelse til om nødvendig å bryte seg inn i hytter og seterhus, og de skulle rydde opp etter seg når de forlot stedet.
Denne tøffe og slitsomme ferd er forovrig mer detaljert omskrevet i boka til Jul Haganes "Om det koster deg livet", som kom ut i 1985.
Den 19. januar startet de som for nevnt fra Breiesleiren, og etter femten beinharde døgn, den 4. februar, gikk de over grensa til Sverige. En kjempeprestasjon av både russere og nordmenn. Her skal en være klar over at de tre etnedølene måtte skifte på med å brøyte løype det meste av de uendelig lange milene.
_____________________________________________________________________________
Så er ti av mennene fra Tonsåsleiren på vei mot Sverige. En uendelighet av strabasiøse mil ligger foran dem. Gjennom skoger, ned i dalfører, og over fjell. I gnistrende kalde januardøgn.
Pakningene inneholder bare det helt nødvendige. Det gjelder å økonomisere med kreftene. Matrasjoneringen er meget streng. De har beregnet at turen skal ta ti døgn. Det er bare Odd, Knut og Kolbjørn som har våpen. Russerne har nok vist seg som kjekke og trofaste karer. Likevel er ikke nordmennene så sikre på hvordan det kan komme til å utvikle seg på denne turen. Så de finner det tryggest å ha hånd om våpnene alene. De er kommet til Gudbrandsdalen. Her har de hørt at det er razzia. Det skal ha vært noe sabotasje mot jernbanen der. At det tyske vaktholdet er i høy beredskap, er det således all grunn til å regne med.
Her skal de krysse både Gudbrandsdalslågen, jernbanelinja og hovedveien. Og selvfølgelig må dette skje om natta.
De skal gå over på et sted der det ligger noen øyer midt ute i Lågen. Og først ska! de over til et lite skogholt på en av disse øyene.
Nede i Gudbrandsdalen er det umulig å vite hvor og når de kan støte på tyskerne. For det er slett ikke sikkert at de nøyer seg med å ha bare vanlige, patruljerende vakter her. Like gjerne kan de ligge stille rundt i området, og nordmennene vet at tyskerne gjerne har lytteapparater når de ligger slik.
Men de er nødt til å komme seg over. Varsomt glir de ut fra skogkanten og går mot øyene ute i Lågen. Da braker det voldsomt i isen under dem! Dette må vel kunne få hver eneste tysker i hele Gudbrandsdalen til å gripe etter våpen! Men, det skjer ikke noe. Og de kommer seg vel fram til skogholtet på øya.
Videre herfra må de gå bare en og en. De tre nordmennene vil ordne seg slik at de hele tiden kan ligge klare med våpnene og dekke den som går over. Kommer det tyskere nå, er det helt klart at det vil bli skyting. Og nordmennene vet at selv om de kommer seg velberget igjennom en trefning, så vil de bli forfulgt av tyskerne i lang tid etterpå. Russerne er langt fra raske nok på ski, og når bare de tre nordmennene har våpen, vil de være rent for få til å ta opp kampen.
Først sender de over en «hare». Intenst spennende minutter. Men han kommer seg over isen og inn til jernbanelinja. Så følger de andre etter, en etter en. Videre krysser de jernbanelinja og hovedveien, på den samme måten. Dette tar lang tid. Men det går bra.
Les videre i Haganæs - se link under
Fredag nittande januar er dei klare for avmarsj. Odd, Kolbjørn og Knut skal følgje dei. Utanfor leiren seier dei farvel. Dei norske som er att, klemmer dei russiske vennene. Russarane prøver å uttrykkje kor takknemlege dei er, med dei få norske orda dei har lært seg, og nordmennene ynskjer god tur. Alle er einige om at dei skal prøve å
halde kontakten vidare i livet. Så ruslar dei ti karane i veg gjennom skogen. Dei som står att, har nok alle dei same tankane, der dei står og vinkar: Måtte det gå dei vel!
Bak dei kvitkledde karane ligg det berre att ei skiløype. Ho blir lengre og lengre. Alle veit at dette skisporet skal bli uendeleg langt viss dei skal greie å nå fram. I dagevis og kanskje vekevis skal dei brøyte seg fram gjennom tette skogar og over ukjende fjell.
Steder
Tittel | Lenke |
|---|---|
| Breiesleiren | Se mer |
Galleri
Nyttige lenker
Tittel | Lenke |
|---|---|
| Beretningen om Breiesleiren | Se mer |
| Om det koster deg livet: Haganæs | Se mer |
| "Skutt blir den som...." av Ola Terje Hådem. | Se mer |